Vinterfuglene våre

dompap

Hei! Hvis du er ny her, kan det hende du vil abonnere på RSS-feeden. Takk for besøket! :)

Vinteren har kommet for fullt, og borte er linerle, grågås og svale for en stund. Tilbake i vinterland finnes det heldigvis en rekke trofaste sjeler, men vet du og barna hva de heter og hvordan de ser ut? Klarer dere å se hvem det egentlig er som besøker fuglebrettet i vinter? Her har du en liten oversikt!

Spettmeis

Spettmeisen er en artig liten krabat som gjerne løper opp og ned stammen (med hodet først!) på jakt etter larver og andre godbiter.

Den er svært stedbunden, så om du først har fått en i nabolaget, så vil den gjerne holde seg der senere også.

Spettmeisen blir ca 14 cm lang, og den spiser insekter, frø, bær og nøtter.

Svarttrost

Svarttrosten er en underlig skapning som ikke helt får bestemt seg for om den er trekkfugl eller vinterfugl, men vi tar den med likevel.

Mange svarttroster drar til Storbritannia og til Kontinentet i vintermånedene,  men det hender likevel at noen individer blir igjen her i det kalde Norge. Kanskje du ser en av dem?

Svarttrosten liker seg godt under busker og nær bakken, da den gjerne spiser meitemark, snegler og insekter, men den spiser også bær og frukt.

Kjøttmeis

Kjøttmeisen er vår største meis, og er ca 14 cm stor. Den spiser insekter, frø og bær, og finnes gjerne i både løv- og blandingsskoger.

Kjøttmeisen besøker også gjerne fuglebrettet, så om du legger ut noen godsaker til den, så kan det godt hende du får besøk!

Kjøttmeiser er svært trofaste mot partneren sin

Dompap

Dompapen lever et forholdsvis tilbaketrukket liv i sommerhalvåret, men kommer gjerne på besøk til fuglebrettet om vinteret – kanskje det er derfor vi forbinder den med jul? Alf Prøysen gjorde gjorde jo også sitt med sangen “Du og jeg og dompapen”.

Dompaper spiser gjerne frø og knopper, og dersom det ikke finnes nok frø, kan den gjøre ganske stor skade på frukttre og så videre.

Blåmeis

Blåmeisen er mye mindre enn kjøttmeisen, og mer intens blå i fargen. Den er bare 12 cm stor, men dette forhindrer den likevel ikke fra å være en skikkelig sinnatagg! Mange ganger klarer den nemlig å skremme vekk kjøttmeisen fra fuglebrettet, og den kan også finne på å gå til angrep på sitt eget speilbilde.

Blåmeisen spiser insekter og frø, og trives godt på fuglebrettet om vinteren.

Bokfink

Bokfinken er, i likhet med svarttrosten, en fugl som er både en trekk- og en vinterfugl på en gang. Noen drar, og noen blir igjen i kulda – kanskje du får besøk av en på fuglebrettet?

Den blir 15 cm stor, og er en av de vanligste fuglene i Norge.

Ingen bokfinker synger likt, så om du er riktig heldig og hører godt etter, så kan det være at du vil kjenne igjen de forskjellige fuglene på sangen sin!

Bokfinken spiser frø, korn og insekter.

Kråke

Kråka er en fugl de fleste kjenner, og den er ganske stor med sine 47 majestetiske centimeter. Den er glupsk og spiser det beste, fra søppel til meitemark og også fugleunger, men den er ikke bare slem. Faktisk er det sånn at om man legger et egg fra en annen fugl i et kråkereir, så vil den passe på det som sitt eget!

Om du lager fuglebrett, kan det være lurt å passe på at den glupske kråka ikke får tak i all maten selv. Kanskje du må lage et liten sprekk inn til maten, sånn at bare de små fuglene kommer helt inn?

Skjære

Skjæra er, i likhet med kråka, en nokså stor fugl, og den blir 40-45 cm lang. Den kjennetegnes av de metalliske blåsvarte fjærene.

Skjæra spiser både planter og dyr, og kan finne på å plyndre andre fuglers reir – nesten som en sjørøver plyndrer andre skip! Den spiser også mus, øgler og andre smådyr, i tillegg til frø, korn, bær og frukt. Har du fuglebrett, må du passe på så ikke skjæra spiser opp alt sammen med kråka, men at det blir igjen litt til småfuglene også.

Gråspurv

Gråspurven er en liten krabat på ca 14 cm, og som er vanlig i hele landet. Den er også svært tilpasningsdyktig, og den spiser det mennesker spiser om den får tak i det. Brødsmuler og korn er kanskje ikke så ille, men det blir verre når den spiser riskorn som sveller i magen eller rester av gatekjøkkenmat som er full av kjemikalier og transfett. Det er noe å tenke på når vi kaster fra oss mat ute i naturen!

Ellers er gråspurven en hyppig gjest på fuglebrettet, der den spiser frø, nøtter, peanutter og andre gode ting vi legger ut til den.

Andre tips:

Har du et godt kamera, kan du ta bilde av fuglene ute og lage en liten håndbok om hvem som besøker fuglebrettet i hagen. Kanskje dere også kan føre en liten dagbok over hvem som har spist i dag, om noen har kranglet eller om det har kommet noen nye på besøk!

Alle bilder er fra wikimedia commons

Om Jeanette

Jeanette er utdannet førskolelærer, og levende opptatt av barns oppvekstvilkår og behov for en levende natur. Hun er selv mor til en treåring.

Related Posts with Thumbnails
You can leave a response, or trackback from your own site.

En kommentar til “Vinterfuglene våre”

Legg igjen en kommentar

Obs! Reklame vil bli slettet, dersom du ikke er en av våre annonsører.
Klikk her for informasjon om hvordan du kan annonsere hos oss!

CommentLuv Enabled