Slow Parenting – la ungene være i fred

SONY DSC

Hei! Hvis du er ny her, kan det hende du vil abonnere på RSS-feeden. Takk for besøket! :)

Antagelig har du lagt merke til at det kan være lett å detaljstyre avkommets oppvekst, og å være en såkalt helikoptermamma som til enhver tid henger over barna for å passe på at de spiser nok, spiser riktig, rydder opp, kler seg pent, oppfører seg bra, gjør leksene sine, sier takk for maten, møter i tide på fem aktiviteter i uka og så videre i det uendelige. Man spiller gjerne Beethoven for babyer, lærer dem å lese før de er et år gamle og sørger for at de har absolutt alt de kunne trenge for sin utvikling og enda mer.

Man kan saktens spekulere på hvor denne oppdragermetoden kom fra i utgangspunktet, men det kan i alle fall se ut som om den er på vei ut. Ikke at man nå vil begynne å neglisjere barna ved å gå tilbake til et syn hvor de kun skal synes, og ikke høres, men en ny trend er på vei inn: Slow Parenting. Barneoppdragelse av den sentgående sorten. Skynd deg sakte. Ikke noe stress.

Man må slutte å sentrere hele livet rundt barna, deres best tenkelige utvikling og deres pedagogiske (og kanskje til og med ikke-eksisterende) behov, hevdes det. Det spiller ingen rolle om barna kan lese før de er tre. Hvem bryr seg om de kunne nynne Beethoven før de kunne prate? Dette er ikke ting som gjør barna lykkelige, kanskje snarere tvert i mot.

Selve målet i denne oppdragermetoden er enkelt:

Barna skal være lykkelige og tilfredse med hva de selv oppnår, selv om dette ikke skulle gjøre dem verken rike eller berømte på sikt.

For mye planlagt og spesialdesignet aktivitet kan gjøre barn stressa, i tillegg til at de kanskje ikke vil lære seg hvordan de kommer i gang med aktivitetet og lek på egenhånd. De lærer ikke å ordne opp selv, og vil alltid forvente at en overvåkende helikoptermamma kommer svevende og løser alle problemer.

Slow parenting-tilhengere hevder også at naturen er en undervurdert ressurs, også for barn. De trenger ikke drøssevis med leker – ikke så lenge de lærer seg å leke utendørs i hage, skog og mark. Faktisk kan vanlige leker begrense barns lek, all den tid de er forutbestemte til å være noe helt spesielt og ikke overlater nok rom for fantasi og kreativitet.

Kanskje du med god samvittighet kan legge vekk bokstavklossene og de pedagogiske, stimulerende lekene. Kanskje du kan avbestille fireåringens dansekurs også, og heller tilbringe kvelden hjemme i sofaen med dine egne ting, mens ungene leker med noe de selv har valgt å leke med. Voksne bør nemlig holde seg i bakgrunnen når barna skal velge aktivitet og lek, og ikke styre dem i noen bestemt retning.

Kunsten er nemlig å være nær barna sine uten å være kvelende tilstedeværende. La barna være i fred og la dem utforske og finne ut ting om verden og seg selv på egenhånd, men snu dem likevel aldri ryggen. “Slow parents” er der for ungene sine, men de gir dem rom og er der også for seg selv. På den måten blir man en stabil og trygg omsorgsperson og en god rollemodell samtidig, uten å stresse både seg selv og ungene til ingen nytte.
Creative Commons License photo credit: Bianca Rothe Photography

Om Jeanette

Jeanette er utdannet førskolelærer, og levende opptatt av barns oppvekstvilkår og behov for en levende natur. Hun er selv mor til en treåring.

Related Posts with Thumbnails
You can leave a response, or trackback from your own site.

2 kommentarer til “Slow Parenting – la ungene være i fred”

  1. Slow Parenting – la ungene være i fred | Barn av Naturen http://bit.ly/gVZcGM

Legg igjen en kommentar

Obs! Reklame vil bli slettet, dersom du ikke er en av våre annonsører.
Klikk her for informasjon om hvordan du kan annonsere hos oss!

CommentLuv Enabled