Gi barna materialer, ikke leker

kongledyra

Hei! Hvis du er ny her, kan det hende du vil abonnere på RSS-feeden. Takk for besøket! :)

Har du noengang sett i en lekebutikk, så skjønner du sikkert hva jeg mener når jeg sier at nesten samtlige av alle disse lekene er ment til å symbolisere noe helt spesifikt. Man har hunder, dukker, biler og så videre, og ingen av disse lekene vil noen gang bli noe annet enn akkurat det de er designet for å være. De er fastlåste.

I tillegg til dette er det ofte lagt bestemte handlingsmønstre inn i lekene, enten ved at dukken faktisk har en båndspiller som sier bestemte ting, eller ved at den har en spesiell, forhåndsbestemt rolle å spille. En transformers-figur vil neppe plukke blomster i skogen, like lite som en Barbiedukke vil sprenge en planet i filler. Disse lekene kommer dermed med en innebygget begrensning for barnets lek.

For på den annen side har man barns kreative fantasi, som trenger stimulans og gode levekår for å kunne slå ut i full blomst. Den trenger fritt spillerom. Barnet trenger selv å fylle leken sin med mening, bruke sine forestillingsevner og sin skaperkraft, helt uavhengig av hva og hvordan en produsent mente at hun skulle leke.

Gi et barn en trekloss, og barnet lager den om til et hus, en bil, et fly, en båt, eller hva som helst. En ulldott kan bli troll, sau, pusekatt eller mammas bustesveis, alt ettersom hva som passer best for barnet og leken der og da. Og etterhvert som barnet vokser og lærer seg å bruke redskaper, finnes det nesten ingen grenser for hva hun faktisk kan komme til å lage av materialene som presenteres for henne.

Men dette forutsetter at materialene faktisk presenteres.

Det kan være vanskelig å plutselig snu et barn som er vant til predestinerte leker til å akseptere natur- og formingsmaterialer som erstatning, men det er vel verdt et forsøk. Arne Trageton skriver i sin bok “Leik med materiale” (tidligere pensum fra førskolelærerutdannelsen) følgende:

Dei ustrukturerte materiala er dei viktigaste leikesakene. Strukturert leiketøy er ikkje naudsynt og til dels skadeleg for leiken. Ein av studentane mine vart fascinert over min påstand om at ferdige leiketøy hindrar leik. I praksisperioden fekk ho barnehagen til å stabla vekk alle bilane, briotoga, dokkene og alle andre leiketøy. I staden sytte dei for rikt materialtilbod. Konstruksjonsleiken blømde som aldri før. Ingen spurde etter leiketøyet før på slutten av andre veka. Då var det nokre jenter som lurte på om dei kunne få igjen dokkene. Men – var ikkje dette ein altfor kort periode? Kanskje resultatet berre reflekterer eit spanande og nytt avbrot i den fastlåste barnehagetradisjonen med mykje leiketøy og lite ustrukturert materiale? Neste student gjorde difor det same eksperiment i ein 7-vekersperiode i ein annan barnehage. Det same skjedde. Konstruksjonsleiken blømde. Bilar, båtar, fly, hus, menneske og dyr i svært varierte former vart produserte og leikte med. Ingen sakna leiketøyet, før i den 7. veka. Då var det nokre av jentene som lurte på om dei skulle få att dokkene!

Kan det kanskje være sånn at vi gjør ungene våre en stor bjørnetjeneste ved å skaffe dem så mange leker, som i tillegg er ment til å være noe helt spesifikt? Jeg tror at fremtiden vil trenge kreative sjeler som vet å utnytte potensialet i materialer, slik at vi kan bli flinkere til å utnytte ressursene og til å gjenbruke det vi allerede har lagd. Men hvem skal lære dem det, om ikke oss?

I 2002 hadde et gjennomsnittlig barn 500 leker på barnerommet sitt. De fleste foreldre vet at poden antagelig ikke ville savnet halvparten av dem dersom de ble ryddet bort uten at barnet visste om det.

Hva ville skjedd om noen av disse lekene ble ryddet bort, og erstattet med en hobbykrok isteden?

Tør du å prøve?

Om Jeanette

Jeanette er utdannet førskolelærer, og levende opptatt av barns oppvekstvilkår og behov for en levende natur. Hun er selv mor til en treåring.

Related Posts with Thumbnails
You can leave a response, or trackback from your own site.

3 kommentarer til “Gi barna materialer, ikke leker”

  1. Kari Anna says:

    Takk for et viktig innlegg!
    Ønsker at mange følger din oppfordring :-)

    En liten assosiasjon fra barnehagedagen min i dag:
    Vi har tema vinter og snø (naturlig nok..), barna er 3-4 åringer. Det er godt å øve på å bruke saks, gøy også, det krever konsentrasjon og ikke minst øvelse i utholdenhet… det er ikke så lett!
    Vi må undersøke hva er egentlig snøkrystaller, og hvordan ser de egentlig ut, og kan vi lage de selv?
    Jeg tok inn snø i bolle og satte på bordet. Barna var over seg av begeistring.. om dette var ordentlig snø? Jeg kikket på de; dette har vi jo rett utenfor døra…
    Men altså; “bare” fordi jeg hadde tatt med “naturmateriale” innomhus, ble det ekstra spennende :-) Så lite som skal til for å vekke begeistring!
    Barna koste seg lenge med snøen, snøen som smeltet og vannet de etterhvert tørket opp før de var klare til å klippe “snøkrystaller”…

    Naturmaterialer gjør noe med oss!
    Kari Anna´s last blog ..Hvorfor gråter JeppeMy ComLuv Profile

  2. Jeanette says:

    Takk for en fin kommentar! :)

    Ja, det er utrolig spennende å ta med naturmaterialer inn – ungene ser dem liksom i et helt nytt lys da! Er veldig morsomt å observere dem og se hva de gjør med materialene også. Til våren tenker jeg å lage et lite naturhjørne her inne, med kongler, kvister, steiner og så videre, i en liten trekasse. Helt umulig å si hva treåringen min vil gjøre med det, men det er jo også litt av moroa! :)

Legg igjen en kommentar

Obs! Reklame vil bli slettet, dersom du ikke er en av våre annonsører.
Klikk her for informasjon om hvordan du kan annonsere hos oss!

CommentLuv Enabled